NORSKE FILMREGISSØRERS FOND TIL FORDELING AV INDIVIDUELLE VEDERLAG
NORWACO
Norwaco ble opprettet 17. november 1983, etter et initiativ fra daværende Norges kunstnerråd. Norwaco er godkjent av Kulturdepartementet til å inngå avtaler om videresending av radio- og fjernsynssendinger, og om opptak av kringkastingsprogrammer til bruk i undervisning.
HVA GJØR NORWACO?
Norwaco opptrer som bindeledd mellom rettighetshavere og brukere på områdene kringkasting, film og video. Gjennom avtaler med Norwaco er det mulig å få adgang til videre utnyttelse av radio- og TV-program, som regel mot vederlag.
Følgende organisasjoner er medlem av Norwaco:
Den Norske Fagpresses Forening
Musikernes fellesorganisasjon (MFO)
NOPA - Norsk forening for komponister og tekstforfattere
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norske film- og tv-produsenters forening
Ny Musikks Komponistgruppe (NMK)
NORWACOS SEKTORER OG UNDERSEKTORER
Organisasjonen Norwaco opererer med 4 såkalte forvaltningssektorer, som VIDERESENDINGSSEKTOREN (av fjernsyns- og radiokanaler, bl.a. per kabel), FILMSEKTOREN (Filmdistribusjon) , UNI-SEKTOREN ( kopiering til internt bruk i undervisning og bedrifter) og PRIVATKOPIERINGSEKTOREN. Det er kun denne siste Privatkopieringssektoren Regifondet befatter seg med, og alle tall refererer seg til denne alene, så sant ikke annet fremgår av teksten. Midlene fra privatkopieringssektoren er igjen inndelt i undersektorer som MUSIKKVIDEO, FILM, TV-SERIE, NYHETER/SPORT, DOKUMENTAR/INFORMASJON og UNDERHOLDNING.
KOMPENSASJON FOR PRIVATKOPIERING
Kopiering er ikke noe som har kommet med ny teknologi og digitalisering av film og musikk. Kopiering av verk for privat utnyttelse har vært kjent helt siden Romerriket, og antakelig har det skjedd enda tidligere også. I Europa har de forskjellige nasjonale lover tillatt privatkopiering av verk siden starten av det 20. århundre. Tyskland var et av de første landene som regulerte det ved lov, dette skjedde i 1901.
*RETTIGHETSHAVERES ENERETT
Opphavsmenn og andre rettighetshavere av et åndsverk skal kompenseres fordi de har eksklusive rettigheter knyttet til deres åndelig produkt. En av disse rettighetene er retten til å tillate eller nekte andre å kopiere deres åndsverk.
*EUS INFOSOC-DIREKTIV
Den europeiske union (EU) anerkjente i 2001 at rettighetshavere til filmer, musikk, osv., måtte gis kompensasjon for privatkopiering i samsvar med det som allerede var en lovfestet praksis i mange europeiske land. Dette er gjenspeilet i et direktiv som har fått kallenavnet ”Infosoc” , eller EUCD-direktivet.
*NORSK LOVENDRING I 2005
Norge har, som følge av EØS-avtalen, forpliktet seg til å implementere direktivet i norsk lovgivning. I 2005 innførte man derfor en bestemmelse i åndsverksloven (se vedlegg) som sa at rettighetshaverne skal få kompensasjon for lovlig privatkopiering.
FORDELINGEN AV KOMPENSASJONEN
På oppdrag fra Norwaco har et uavhengig analyseselskap gjennomført statistiske undersøkelser som kartlegger omfanget av privatkopiering i Norge i 2005, 2006, 2007, 2008,2009 og 2010.
De statistiske undersøkelsene forteller hvilke verkstyper det gjøres opptak av og forholdet mellom disse. Undersøkelsene gir ingen fullstendig oversikt over hvilke enkeltverk som kopieres. Linker til disse undersøkelser utført av Synovate finnes på Norwaco.no, hvor meget av dette bakgrunnstoffet er hentet fra.
For 2008 ble privatkopieringsvederlaget fordelt slik:
Midlene ble først fordelt likt på de tre rettighetshavergruppene, før de ble fordelt videre på verkstyper.
HVEM KAN FÅ KOMPENSASJON?
Regjeringen, ved Kultur- og Kirkedepartementet, har besluttet at opphavsmenn, utøvere, produsenter og kringkastere fra EØS-området kan kompenseres. Norwacos 34 medlemsorganisasjoner foretar den individuelle fordelingen. Det betyr at Norske filmregissører gjennom Regifondet kun gir til regissører, mens andre organisasjoner gir til øvrige rettighetshavere.
RETTIGHETSHAVERE FRA EØS-OMRÅDET
Rettighetshavere i EØS-området vil få en del av privatkopieringskompensasjonen gjennom avtaler Norwaco har med utenlandske forvaltningsorganisasjoner. Disse avtalene sikrer også at norske rettighetshavere får kompensasjon for privatkopiering i andre EØS-land. Det er imidlertid vanskelig å følge sendeplanen til alle fjernsynsstasjoner, så det er derfor nødvendig å melde inn kjente utenlandske fjernsynsvisninger selv.
BEGRENSNINGER HAR KOMPENSASJONSORDNINGEN
Det er opp til rettighetshaverne å fordele kompensasjonen, men Kultur- og kirkedepartementet har på bakgrunn av Infosoc-direktivet angitt enkelte forutsetninger som Norwaco følger ved fordelingen:
- Kompensasjonen skal basere seg på det faktiske omfanget av privatkopiering
- Kompensasjonen tilfaller opphavsmenn, utøvere og produsenter av og til lydopptak og film
- Kompensasjonen er ikke en rettighet som kan overdras til andre, heller ikke gjennom arv.
- Det skal tas hensyn til bruk av kopisperrer, såkalte DRMs, som hindrer kopiering
- Kompensasjonen er av en spesiell natur og kan derfor ikke sammenlignes med tradisjonelle opphavsrettigheter med opprinnelse i internasjonale opphavsrettskonvensjoner og åndsverkloven
ER PRIVATKOPIERING DET SAMME SOM PIRATKOPIERING?
Privatkopiering er ikke det samme som piratkopiering - privatkopiering er lovlig, piratkopiering er ulovlig. Et eksempel kan illustrere forskjellen: Når du kjøper en film eller en cd, enten i butikken eller på nettet, må filmregissøren og komponisten akseptere at vennene dine kopierer filmen eller cd-en uten at de betaler. De må derimot ikke akseptere at du gir bort filmen eller platen til mange andre som du ikke kjenner, for eksempel ved å laste den opp og gjøre den allment tilgjengelig på Internett. Det er heller ikke lov å kopiere til privat bruk hvis man er klar over at man kopierer fra en ulovlig kilde.